Stella Maris

Marukirkja

Ritningarlestrar fyrir Sunnudagsmessu
7. sunnudagur, r C


Fyrsti ritningarlestur:

Fyrri Samelsbk

tk Sl sig upp og fr ofan Sfeyimrk og me honum rj sund manns, valdir menn af srael, til ess a leita Davs Sfeyimrk. En er eir Dav og Absa komu a liinu um ntt, l Sl sofandi vagnborginni, og spjt hans var reki jru a hfi honum, en Abner og lismennirnir lgu kringum hann. sagi Absa vi Dav: “ dag hefir Gu selt vin inn hendur r. N mun g reka spjti gegnum hann og ofan jrina me einu lagi; eigi mun g urfa a leggja til hans tvisvar.” En Dav sagi vi Absa: “Drep hann ekki, v a hver leggur svo hnd Drottins smura, a hann sleppi hj hegningu?” Og Dav tk spjti og vatnssklina a hfi Sls, og san fru eir leiar sinnar, en enginn s a og enginn var ess var og enginn vaknai, heldur voru eir allir sofandi, v a ungur svefn fr Drottni var siginn. gekk Dav yfir h eina ar gegnt vi og nam ar staar allfjarri, svo a miki bil var milli eirra. Dav svarai og sagi: “Hr er spjt konungs, komi n einn af sveinunum hinga og ski a. En Drottinn umbunar hverjum manni rvendni hans og trfesti. Drottinn hafi gefi ig hendur mnar dag, en g vildi ekki leggja hendur Drottins smura.”


Slmur:

Davsslmur. Lofa Drottin, sla mn, og allt sem mr er, hans heilaga nafn, lofa Drottin, sla mn, og gleym eigi neinum velgjrum hans. Hann fyrirgefur allar misgjrir nar, lknar ll n mein, leysir lf itt fr grfinni, krnir ig n og miskunn. Nugur og miskunnsamur er Drottinn, olinmur og mjg gskurkur. Hann hefir eigi breytt vi oss eftir syndum vorum og eigi goldi oss eftir misgjrum vorum, Svo langt sem austri er fr vestrinu, svo langt hefir hann fjarlgt afbrot vor fr oss. Eins og fair snir miskunn brnum snum, eins hefir Drottinn snt miskunn eim er ttast hann.


Sari ritningarlestur:

Fyrra brf Pls til Korintumanna

annig er og rita: “Hinn fyrsti maur, Adam, var a lifandi sl,” hinn sari Adam a lfgandi anda. En hi andlega kemur ekki fyrst, heldur hi jarneska, v nst hi andlega. Hinn fyrsti maur er fr jru, jarneskur, hinn annar maur er fr himni. Eins og hinn jarneski var, annig eru og hinir jarnesku og eins og hinn himneski, annig eru og hinir himnesku. Og eins og vr hfum bori mynd hins jarneska, munum vr einnig bera mynd hins himneska.


Guspjall:

Lkasarguspjall

“En g segi yur, er mig hli: Elski vini yar, gjri eim gott, sem hata yur, blessi , sem blva yur, og biji fyrir eim, er misyrma yur. Sli ig einhver kinnina, skaltu og bja hina, og taki einhver yfirhfn na, skaltu ekki varna honum a taka kyrtilinn lka. Gef hverjum sem biur ig, og ann, sem tekur itt fr r, skaltu eigi krefja. Og svo sem r vilji, a arir menn gjri vi yur, svo skulu r og eim gjra. Og tt r elski , sem yur elska, hvaa kk eigi r fyrir a? Syndarar elska lka, sem elska. Og tt r gjri eim gott, sem yur gjra gott, hvaa kk eigi r fyrir a? Syndarar gjra og hi sama. Og tt r lni eim, sem r voni a muni borga, hvaa kk eigi r fyrir a? Syndarar lna einnig syndurum til ess a f allt aftur. Nei, elski vini yar, og gjri gott og lni n ess a vnta nokkurs stainn, og laun yar munu vera mikil, og r vera brn hins hsta, v a hann er gur vi vanakklta og vonda. Veri miskunnsamir, eins og fair yar er miskunnsamur. Dmi ekki, og r munu eigi dmdir vera. Sakfelli eigi, og r munu eigi sakfelldir vera. Skni, og r munu sknair vera. Gefi, og yur mun gefi vera. Gur mlir, troinn, skekinn, fleytifullur mun lagur skaut yar. v me eim mli, sem r mli, mun yur aftur mlt vera.”