Stella Maris

Marukirkja

Ritningarlestrar fyrir Sunnudagsmessu
5. sunnudagur, r C


Fyrsti ritningarlestur:

Jesaja

ri sem ssa konungur andaist s g Drottin sitjandi hum og gnfandi veldistli, og sli skikkju hans fyllti helgidminn. Umhverfis hann stu serafar. Hafi hver eirra sex vngi. Me tveimur huldu eir sjnur snar, me tveimur huldu eir ftur sna og me tveimur flugu eir. Og eir klluu hver til annars og sgu: “Heilagur, heilagur, heilagur er Drottinn allsherjar, ll jrin er full af hans dr.” Vi raust eirra, er eir klluu, skulfu undirstur rskuldanna og hsi var fullt af reyk. sagi g: “Vei mr, a er ti um mig! v a g er maur, sem hefi hreinar varir og b meal flks, sem hefir hreinar varir, v a augu mn hafa s konunginn, Drottin allsherjar.” Einn serafanna flaug til mn. Hann hlt glandi koli, sem hann hafi teki af altarinu me tng, og hann snart munn minn me kolinu og sagi: “Sj, etta hefir snorti varir nar. Misgjr n er burt tekin og frigt er fyrir synd na.” heyri g raust Drottins. Hann sagi: “Hvern skal g senda? Hver vill vera erindreki vor?” Og g sagi: “Hr er g, send mig!”


Slmur:

g vil lofa ig af llu hjarta, lofsyngja r frammi fyrir guunum. g vil falla fram fyrir nu heilaga musteri og lofa nafn itt sakir miskunnar innar og trfesti, v a hefir gjrt nafn itt og or itt meira llu ru. egar g hrpai, bnheyrir mig, veittir mr hugm, er g fann kraft hj mr. Allir konungar jru skulu lofa ig, Drottinn, er eir heyra orin af munni num. eir skulu syngja um vegu Drottins, v a mikil er dr Drottins. tt g s staddur rengingu, ltur mig lfi halda, rttir t hnd na gegn reii vina minna, og hgri hnd n hjlpar mr. Drottinn mun koma llu vel til vegar fyrir mig, Drottinn, miskunn n varir a eilfu. Yfirgef eigi verk handa inna.


Sari ritningarlestur:

Fyrra brf Pls til Korintumanna

g minni yur, brur, fagnaarerindi a, sem g boai yur, sem r og veittu vitku og r einnig standi stugir . Fyrir a veri r og hlpnir ef r haldi fast vi ori, fagnaarerindi, sem g boai yur, og hafi ekki fyrirsynju trna teki. v a kenndi g yur fyrst og fremst, sem g einnig hef meteki, a Kristur d vegna vorra synda samkvmt ritningunum, a hann var grafinn, a hann reis upp rija degi samkvmt ritningunum og a hann birtist Kefasi, san eim tlf. v nst birtist hann meira en fimm hundru brrum einu, sem flestir eru lfi allt til essa, en nokkrir eru sofnair. San birtist hann Jakobi, v nst postulunum llum. En sast allra birtist hann einnig mr, eins og tmaburi. v g er sstur postulanna og er ekki ess verur a kallast postuli, me v a g ofstti sfnu Gus. En af Gus n er g a sem g er, og n hans vi mig hefur ekki ori til ntis, heldur hef g erfia meira en eir allir, ekki g, heldur n Gus, sem me mr er. Hvort sem a v er g ea eir, prdikum vr annig, og annig hafi r trna teki.


Guspjall:

Lkasarguspjall

N bar svo til, a hann st vi Genesaretvatn og mannfjldinn rengdist a honum til a hla Gus or. s hann tvo bta vi vatni, en fiskimennirnir voru farnir land og vou net sn. Hann fr t ann btinn, er Smon tti, og ba hann a leggja lti eitt fr landi, settist og tk a kenna mannfjldanum r btnum. egar hann hafi loki ru sinni, sagi hann vi Smon: “Legg t djpi, og leggi net yar til fiskjar.” Smon svarai: “Meistari, vr hfum strita alla ntt og ekkert fengi, en fyrst segir a, skal g leggja netin.” N gjru eir svo, og fengu eir mikinn fjlda fiska, en net eirra tku a rifna. Bentu eir flgum snum hinum btnum a koma og hjlpa sr. eir komu og hlu ba btana, svo a nr voru sokknir. egar Smon Ptur s etta, fll hann fyrir kn Jes og sagi: “Far fr mr, herra, v a g er syndugur maur.” En felmtur kom hann og alla , sem me honum voru, vegna fiskaflans, er eir hfu fengi. Eins var um Jakob og Jhannes Sebedeussyni, flaga Smonar. Jess sagi vi Smon: “ttast ekki, han fr skalt menn veia.” Og eir lgu btunum a landi, yfirgfu allt og fylgdu honum.