Stella Maris

Marukirkja

Ritningarlestrar fyrir Sunnudagsmessu
3. sunnudagur aventu, r C


Fyrsti ritningarlestur:

Sefana

Fagna , dttirin Son, lt gleiltum, srael! Ver kt og gle ig af llu hjarta, dttirin Jersalem! Drottinn hefir afm refsidma na, rmt burt vini num. Konungur sraels, Drottinn, er hj r, munt eigi framar neinu illu kenna. eim degi mun sagt vera vi Jersalem: “ttast ekki, Son, lt ekki hugfallast! Drottinn, Gu inn, er hj r, hetjan er sigur veitir. Hann ktist yfir r me fgnui, hann egir krleika snum, hann fagnar yfir r me gleisng.” g saman safna eim, sem hryggir eru t af htarsamkomunni, fr r voru eir, smn hvlir eim.


Slmur:

“Sj, Gu er mitt hjlpri, g er ruggur og ttast eigi, v a Drottinn Gu er minn styrkur og minn lofsngur, hann er orinn mr hjlpri.” r munu me fgnui vatni ausa r lindum hjlprisins. Og eim degi munu r segja: “Lofi Drottin, kalli nafn hans. Gjri mttarverk hans kunn meal janna, hafi minnum, a hleitt er nafn hans. Lofsyngi Drottni, v a dsemdarverk hefir hann gjrt. etta skal kunnugt vera um alla jrina. Lt ma gleihljm og kvea vi fagnaarp, sem br Son, v a mikill er Hinn heilagi srael meal n.”


Sari ritningarlestur:

Brf Pls til Filippmanna

Veri vallt glair Drottni. g segi aftur: Veri glair. Ljflyndi yar veri kunnugt llum mnnum. Drottinn er nnd. Veri ekki hugsjkir um neitt, heldur gjri llum hlutum skir yar kunnar Gui me bn og beini og akkargjr. Og friur Gus, sem er ri llum skilningi, mun varveita hjrtu yar og hugsanir yar Kristi Jes.


Guspjall:

Lkasarguspjall

Mannfjldinn spuri hann: “Hva eigum vr a gjra?” En hann svarai eim: “S sem tvo kyrtla, gefi eim, er engan , og eins gjri s er matfng hefur.” komu og tollheimtumenn til a skrast. eir sgu vi hann: “Meistari, hva eigum vr a gjra?” En hann sagi vi : “Heimti ekki meira en fyrir yur er lagt.” Hermenn spuru hann einnig: “En hva eigum vr a gjra?” Hann sagi vi : “Hafi ekki f af neinum, hvorki me ofrki n svikum. Lti yur ngja mla yar.” N var eftirvnting vakin hj lnum, og allir voru a hugsa me sjlfum sr, hvort Jhannes kynni a vera Kristur. En Jhannes svarai llum og sagi: “g skri yur me vatni, en s kemur, sem mr er mttugri, og er g ekki verur a leysa skveng hans. Hann mun skra yur me heilgum anda og eldi. Hann er me varpskfluna hendi sr til ess a gjrhreinsa lfa sinn og safna hveitinu hlu sna, en hismi mun hann brenna slkkvanda eldi.” Me mrgu ru minnti hann og flutti lnum fagnaarboin.