Stella Maris

Marukirkja

Ritningarlestrar fyrir Sunnudagsmessu
3. sunnudagur aventu, r A


Fyrsti ritningarlestur:

Jesaja

Eyimrkin og hi urra landi skulu glejast, rfin skulu fagna og blmgast sem lilja. au skulu blmgast rkulega og fagna af unai og glei. Vegsemd Lbanons skal veitast eim, pri Karmels og Sarons. au skulu f a sj vegsemd Drottins og pri Gus vors. Stli hinar mttvana hendur, styrki hin skjgrandi kn! Segi hinum stulausu: “Veri hughraustir, ttist eigi! Sj, hr er Gu yar! Hefndin kemur, endurgjald fr Gui! Hann kemur sjlfur og frelsar yur.” munu augu hinna blindu upp lkast og opnast eyru hinna daufu. mun hinn halti ltta sr sem hjrtur og tunga hins mllausa fagna lofsyngjandi, v a vatnslindir spretta upp eyimrkinni og lkir rfunum. Hinir endurkeyptu Drottins skulu aftur hverfa. eir koma me fgnui til Sonar, og eilf glei skal leika yfir hfi eim. Fgnuur og glei skal fylgja eim, en hrygg og andvarpan flja.


Slmur:

hann sem skapa hefir himin og jr, hafi og allt sem v er, hann sem varveitir trfesti sna a eilfu, sem rekur rttar kgara og veitir brau hungruum. Drottinn leysir hina bundnu, Drottinn opnar augu blindra, Drottinn reisir upp niurbeyga, Drottinn elskar rttlta. Drottinn varveitir tlendingana, hann annast ekkjur og furlausa, en gulega ltur hann fara villa vegar. Drottinn er konungur a eilfu, hann er Gu inn, Son, fr kyni til kyns. Halelja.


Sari ritningarlestur:

Hi almenna brf Jakobs

reyi v, brur, anga til Drottinn kemur. Sji akuryrkjumanninn, hann bur eftir hinum drmta vexti jararinnar og reyir eftir honum, anga til hann hefur fengi haustregn og vorregn. reyi og r, styrki hjrtu yar, v a koma Drottins er nnd. Kvarti ekki hver yfir rum, brur, svo a r veri ekki dmdir. Dmarinn stendur fyrir dyrum. Brur, taki spmennina til fyrirmyndar, sem tala hafa nafni Drottins og lii illt me olinmi.


Guspjall:

Matteusarguspjall

Jhannes heyri fangelsinu um verk Krists. sendi hann honum or me lrisveinum snum og spuri: “Ert s, sem koma skal, ea eigum vr a vnta annars?” Jess svarai eim: “Fari og kunngjri Jhannesi a, sem r heyri og sji: Blindir f sn og haltir ganga, lkrir hreinsast og daufir heyra, dauir rsa upp, og ftkum er flutt fagnaarerindi. Og sll er s, sem hneykslast ekki mr.” egar eir voru farnir, tk Jess a tala til mannfjldans um Jhannes: “Hva fru r a sj byggum? Reyr af vindi skekinn? Hva fru r a sj? Prbinn mann? Nei, prbna menn er a finna slum konunga. Til hvers fru r? A sj spmann? J, segi g yur, og a meira en spmann. Hann er s, sem um er rita: Sj, g sendi sendiboa minn undan r, er greia mun veg inn fyrir r. Sannlega segi g yur: Enginn er s af konu fddur, sem meiri s en Jhannes skrari. En hinn minnsti himnarki er honum meiri.”