Stella Maris

Marukirkja

Ritningarlestrar fyrir Sunnudagsmessu
22. sunnudagur, r B


Fyrsti ritningarlestur:

Fimmta bk Mse

Heyr n, srael, lg au og kvi, sem g kenni yur, til ess a r haldi au, svo a r megi lifa og komast inn a land, sem Drottinn, Gu fera yar, gefur yur, og f a til eignar. r skulu engu auka vi au boor, sem g legg fyrir yur, n heldur draga nokku fr, svo a r varveiti skipanir Drottins Gus yar, sem g legg fyrir yur. Varveiti au v og haldi au, v a a mun koma yur ori hj rum jum fyrir visku og skynsemi. egar r heyra ll essi lg, munu r segja: “a er vissulega viturt og skynsamt flk, essi mikla j.” v a hvaa strj er til, sem hafi gu, er henni s eins nlgur eins og Drottinn Gu vor er oss, hvenr sem vr kllum hann? Og hver er s strj, er hafi svo rttlt lg og kvi, eins og allt etta lgml er, sem g legg fyrir yur dag?


Slmur:

S er fram gengur flekkleysi og ikar rttlti og talar sannleik af hjarta, s er eigi talar rg me tungu sinni, eigi gjrir rum mein og eigi leggur nunga snum svviring til; sem fyrirltur er illa breyta, en heirar er ttast Drottin, s er sver sr mein og bregur eigi af, s er eigi lnar f sitt me okri og eigi iggur mtur gegn saklausum - s er etta gjrir, mun eigi haggast um aldur.


Sari ritningarlestur:

Hi almenna brf Jakobs

Srhver g gjf og srhver fullkomin gfa er ofan a og kemur niur fr fur ljsanna. Hj honum er engin umbreyting n skuggar, sem koma og fara. Eftir rslyktun sinni fddi hann oss me ori sannleikans, til ess a vr skyldum vera frumgri skpunar hans. Leggi v af hvers konar saurugleik og alla vonsku og taki me hgvr mti hinu grursetta ori, er frelsa getur slir yar. Veri gjrendur orsins og eigi aeins heyrendur ess, ella svki r sjlfa yur. Hrein og flekklaus gurkni fyrir Gui og fur er etta, a vitja munaarlausra og ekkna rengingu eirra og varveita sjlfan sig flekkaan af heiminum.


Guspjall:

Marksarguspjall

N safnast a honum farsear og nokkrir frimenn, komnir fr Jersalem. eir su, a sumir lrisveina hans neyttu matar me vanhelgum, a er vegnum hndum. En farsear, og reyndar Gyingar allir, eta ekki nema eir taki ur handlaugar, og fylgja eir svo erfavenju forfera sinna. Og ekki neyta eir matar, egar eir koma fr torgi, nema eir hreinsi sig ur. Margt anna hafa eir gengist undir a rkja, svo sem a hreinsa bikara, knnur og eirkatla. Farsearnir og frimennirnir spyrja hann: “Hvers vegna fylgja lrisveinar nir ekki erfavenju forferanna, heldur neyta matar me vanhelgum hndum?” Jess svarar eim: “Sannspr var Jesaja um yur hrsnara, ar sem rita er: essi lur heirar mig me vrunum, en hjarta eirra er langt fr mr. Til einskis drka eir mig, er eir kenna lrdma, sem eru mannasetningar einar. r hafni boum Gus, en haldi erfikenning manna.” Aftur kallai hann til sn mannfjldann og sagi: “Heyri mig allir, og skilji. Ekkert er a utan mannsins, er saurgi hann, tt inn hann fari. Hitt saurgar manninn, sem t fr honum fer. v a innan fr, r hjarta mannsins, koma hinar illu hugsanir, saurlifnaur, jfnaur, manndrp, hrdmur, girnd, illmennska, sviksemi, taumleysi, fund, lastmlgi, hroki, heimska. Allt etta illa kemur innan a og saurgar manninn.”