Stella Maris

Marukirkja

Ritningarlestrar fyrir Sunnudagsmessu
18. sunnudagur, r B


Fyrsti ritningarlestur:

nnur bk Mse

mglai allur sfnuur sraelsmanna gegn Mse og Aroni eyimrkinni. Og sraelsmenn sgu vi : “Betur a vr hefum di fyrir hendi Drottins Egyptalandi, er vr stum vi kjtkatlana og tum oss sadda af braui, v a i hafi fari me oss t essa eyimrk til ess a lta allan ennan mannfjlda deyja af hungri.” sagi Drottinn vi Mse: “Sj, g vil lta rigna braui af himni handa yur, og skal flki fara t og safna hvern dag svo miklu sem arf ann daginn, svo a g reyni a, hvort a vill breyta eftir mnu lgmli ea ekki. “g hefi heyrt mglanir sraelsmanna. Tala til eirra og seg: ‘Um slsetur skulu r kjt eta, og a morgni skulu r f saning yar af braui, og r skulu viurkenna, a g er Drottinn, Gu yar.’” Um kveldi bar svo vi, a lynghns komu og huldu birnar, en um morguninn var dggma umhverfis birnar. En er upp ltti dggmunni, l eitthva unnt, smkorntt yfir eyimrkinni, unnt eins og hla jru. egar sraelsmenn su etta, sgu eir hver vi annan: “Hva er etta?” v a eir vissu ekki, hva a var. sagi Mse vi : “etta er braui, sem Drottinn gefur yur til fu.”


Slmur:

a sem vr hfum heyrt og skili og feur vorir sgu oss, a viljum vr eigi dylja fyrir nijum eirra, er vr segjum seinni kynsl fr lofstr Drottins og mtti hans og dsemdarverkum og eim undrum er hann gjri. Og hann bau skjunum a ofan og opnai hurir himinsins, lt manna rigna yfir til matar og gaf eim himnakorn; englabrau fengu menn a eta, fi sendi hann eim til saningar. Hann fr me til sns helga hras, til fjalllendis ess, er hgri hnd hans hafi afla.


Sari ritningarlestur:

Brf Pls til Efesusmanna

etta segi g og vitna nafni Drottins: r megi ekki framar hega yur eins og heiingjarnir hega sr. Hugsun eirra er allslaus, En svo hafi r ekki lrt a ekkja Krist. v a g veit, a r hafi heyrt um hann og hafi veri um hann frddir eins og sannleikurinn er Jes: r eigi a htta hinni fyrri breytni og afklast hinum gamla manni, sem er spilltur af tlandi girndum, en endurnjast anda og hugsun og klast hinum nja manni, sem skapaur er eftir Gui rttlti og heilagleika sannleikans.


Guspjall:

Jhannesarguspjall

N su menn, a Jess var ekki arna fremur en lrisveinar hans. eir stigu v btana og komu til Kapernaum leit a Jes. eir fundu hann hinum megin vi vatni og spuru hann: “Rabb, nr komstu hinga?” Jess svarai eim: “Sannlega, sannlega segi g yur: r leiti mn ekki af v, a r su tkn, heldur af v, a r tu af brauunum og uru mettir. Afli yur eigi eirrar fu, sem eyist, heldur eirrar fu, sem varir til eilfs lfs og Mannssonurinn mun gefa yur. v hann hefur fairinn, Gu sjlfur, sett innsigli sitt.” sgu eir vi hann: “Hva eigum vr a gjra, svo a vr vinnum verk Gus?” Jess svarai eim: “etta er verk Gus, a r tri ann, sem hann sendi.” eir spuru hann : “Hvaa tkn gjrir , svo a vr sjum og trum r? Hva afrekar ? Feur vorir tu manna eyimrkinni, eins og rita er: ‘Brau af himni gaf hann eim a eta. ’” Jess sagi vi : “Sannlega, sannlega segi g yur: Mse gaf yur ekki braui af himni, heldur gefur fair minn yur hi sanna brau af himni. Brau Gus er s, sem stgur niur af himni og gefur heiminum lf.” sgu eir vi hann: “Herra, gef oss t etta brau.” Jess sagi eim: “g er brau lfsins. ann mun ekki hungra, sem til mn kemur, og ann aldrei yrsta, sem mig trir.”