Stella Maris

Marukirkja

Ritningarlestrar fyrir Sunnudagsmessu
15. sunnudagur, r A


Fyrsti ritningarlestur:

Jesaja

v eins og regn og snjr fellur af himni ofan og hverfur eigi anga aftur, fyrr en a hefir vkva jrina, gjrt hana frjsama og grandi og gefi smanninum si og brau eim er eta, eins er v fari me mitt or, a er tgengur af mnum munni: a hverfur ekki aftur til mn vi svo bi, eigi fyrr en a hefir framkvmt a, sem mr vel lkar, og komi v til vegar, er g fl v a framkvma.


Slmur:

hefir vitja landsins og vkva a, blessa a rkulega me lk Gus, fullum af vatni, hefir framleitt korn ess, v a annig hefir gjrt a r gari. hefir vkva plgfr ess, jafna plggara ess, me regnskrum hefir mkt a, blessa grur ess. hefir krnt ri me gsku inni, og vagnspor n drjpa af feiti. a drpur af heialndunum, og hirnar girast fgnui. Hagarnir klast hjrum, og dalirnir hyljast korni. Allt fagnar og syngur.


Sari ritningarlestur:

Brf Pls til Rmverja

g lt svo , a ekki su jningar essa tma neitt samanburi vi dr, sem oss mun opinberast. v a skpunin rir, a Gus brn veri opinber. Skpunin var undirorpin fallvaltleikanum, ekki sjlfviljug, heldur vegna hans, sem varp henni undir hann, von um a jafnvel sjlf skpunin muni vera leyst r nau forgengileikans til drarfrelsis Gus barna. Vr vitum, a ll skpunin stynur lka og hefur fingarhrir allt til essa. En ekki einungis hn, heldur og vr, sem hfum frumgra andans, jafnvel vr stynjum me sjlfum oss mean vr bum ess, a Gu gefi oss barnartt og endurleysi lkami vora.


Guspjall:

Matteusarguspjall

Sama dag gekk Jess a heiman og settist vi vatni. Svo mikill mannfjldi safnaist a honum, a hann var a stga bt og sitja ar. En allt flki st strndinni. Hann talai margt til eirra dmisgum. Hann sagi: "Smaur gekk t a s, og er hann si, fll sumt hj gtunni, og fuglar komu og tu a upp. Sumt fll grtta jr, ar sem var ltill jarvegur, og a rann skjtt upp, v a hafi ekki djpa jr. egar sl hkkai, visnai a, og skum ess a a hafi ekki rtur, skrlnai a. Sumt fll meal yrna, og yrnarnir uxu og kfu a. En sumt fll ga jr og bar vxt, sumt hundrafaldan, sumt sextugfaldan og sumt rtugfaldan. Hver sem eyru hefur, hann heyri." komu lrisveinarnir til hans og spuru: "Hvers vegna talar til eirra dmisgum?" Hann svarai: "Yur er gefi a ekkja leynda dma himnarkis, hinum er a ekki gefi. v a eim, sem hefur, mun gefi vera, og hann mun hafa gng, en fr eim, sem eigi hefur, mun teki vera jafnvel a, sem hann hefur. ess vegna tala g til eirra dmisgum, a sjandi sj eir ekki og heyrandi heyra eir ekki n skilja. eim rtist spdmur Jesaja: Me eyrum munu r heyra og alls ekki skilja, og sjandi munu r horfa og ekkert sj. v a hjarta ls essa er sljtt ori, og illa heyra eir me eyrum snum, og augunum hafa eir loka, svo a eir sji ekki me augunum n heyri me eyrunum og skilji me hjartanu og sni sr, og g lkni . En sl eru augu yar, a au sj, og eyru yar, a au heyra. Sannlega segi g yur: Margir spmenn og rttltir ru a sj a, sem r sji, en su a ekki, og heyra a, sem r heyri, en heyru a ekki. Heyri hva dmisagan um smanninn merkir: egar einhver heyrir ori um rki og skilur ekki, kemur hinn vondi og rnir v, sem s var hjarta hans. a sem s var vi gtuna, merkir etta. a sem s var grtta jr, merkir ann, sem tekur orinu me fgnui, um lei og hann heyrir a, en hefur enga rtfestu. Hann er hvikull, og er renging verur ea ofskn vegna orsins, bregst hann egar. a er s var meal yrna, merkir ann, sem heyrir ori, en hyggjur heimsins og tl aufanna kefja ori, svo a ber engan vxt. En a er s var ga jr, merkir ann, sem heyrir ori og skilur a. Hann er s, sem ber vxt og gefur af sr hundrafalt, sextugfalt ea rtugfalt."